Salkantay pass altitude: Salkantaypasset på 4630 moh. og fjellet Salkantay

Salkantaypasset, på spansk Abra Salkantay, ligger på 4630 meter. Det tallet står på nesten alle kart og på det blå skiltet på toppen. Men du kommer også over andre høyder, og det forvirrer mange turgåere.

Det finnes ingen offisiell oppmåling av selve passet. Treskiltet runder av, og de 4650 meterne på noen sider har ingen kilde. Til sammenligning ligger passet rundt 1230 meter høyere enn Cusco og 415 meter høyere enn det høyeste punktet på Inkastien.

Nevado Salkantay er med 6271 meter det høyeste fjellet i Cordillera Vilcabamba, fjellkjeden mellom Cusco og Machu Picchu. På kartet over verneområdet rundt Machu Picchu står det 6264 m. Forskjellen ligger i målingen, ikke i fjellet.

Toppen ligger bare 19 km i luftlinje sør for Machu Picchu. Likevel er det en annen verden: på den ene siden is og fjell, på den andre siden tåkeskog med orkideer. Den kontrasten går du gjennom på to dager.

Hvor kommer navnet fra?

Salkantay kommer av quechuaordet sallqa, som betyr vill. Derfor kalles det også det ville fjellet. For landsbyene rundt er det en apu, en fjellånd som våker over dalen. Inkaene knyttet det til regn og vann til åkrene.

Kan man bestige Salkantay?

Ja, men det er ekte klatring på bre, med tau og stegjern. Den første bestigningen var 5. august 1952, av en fransk amerikansk ekspedisjon på seks klatrere, blant dem den franske alpinisten Claude Kogan. Vi arrangerer ikke turer til toppen.

Som turgåer kan du derimot gå helt bort til foten av fjellet, over passet på 4630 meter, uten klatring. Fra passet er det under 3 km i luftlinje til toppen, som reiser seg 1640 meter over deg.

Høyder over 4000 meter er vanskelige å se for seg, selv for nordmenn som er vant til fjellet. Derfor setter vi passet og toppen opp mot fjell du kanskje har stått på eller sett.

På passet står du altså nesten dobbelt så høyt som på Galdhøpiggen, men du kommer opp på en vanlig, steinete sti. Så høyt kommer man sjelden uten tau og fjellfører.

Passet er et skar mellom Salkantay og Humantay, på grensen mellom dalen ved Soraypampa og dalen som faller ned mot jungelen. Ingen vei går over det: du kommer dit bare til fots eller på hesteryggen.

Fra Cusco kjører du rundt 120 km, omtrent 3 timer, via Limatambo og Mollepata til Soraypampa. Der slutter veien. I Mollepata betaler du 20 soles i inngang (peruanere 10). Fra Soraypampa er det 5 km å gå til passet.

Du går over passet på dag 2, både på turen på 4 og på 5 dager. Vi vekker deg kl. 05.00 med kokate, og etter frokost går du. Fra leiren til passet er det etter vår måling 5,2 km og 730 høydemeter.

1. Den første timen går du rolig opp dalen til Salkantaypampa, en gresslette rett under breen.
2. Så kommer Siete Culebras, de sju slangene: korte, bratte svinger over løs stein. Her går det saktest.
3. Ved Suyroqocha, rundt 4480 meter, tar gruppen den siste pausen. Herfra ser du passet.
4. Det siste stykket er mindre bratt, men lufta er tynn. Korte skritt fungerer bedre enn fart.

Hvor krevende hele dagen er, med alle høydemeter og høydesyke, kan du lese i Salkantay trek altitude: høyde og hvor krevende turen er.

Oppe på passet ser du dusinvis av apachetas: små steinvarder bygget av reisende. Hver stein er en takk for en trygg passering. Det er en gammel skikk i Andes, eldre enn inkaene.

Guiden vår gjør et k'intu: tre kokablader som offer til Apu Salkantay og Pachamama, moder jord. Du er velkommen til å være med om du vil. Etterpå er det tid til bilder ved skiltet og breen.

Det står ingen værstasjon på passet. Vi regner ut fra tallene til SENAMHI, Perus meteorologiske institutt, for Cusco, med rundt 6,5 graders avkjøling per 1000 meter. Det er et anslag, ikke en måling.

Det kan snø i alle måneder, mest fra desember til mars. Ta derfor med lue, votter og regnjakke hele året. De beste månedene for passet er mai til september.

Hele ruten dag for dag finner du i guiden vår til Salkantay trek. Står du mellom to turer, les Salkantay trek eller Inkastien.