Machu Picchu historie: hvem bygde inkabyen, når og hvorfor?

Verken en festning eller en tapt by. Arkeologene er enige om at Machu Picchu var inkakongens landsted, en del av slektens private gods. Perus kulturdepartement kaller stedet offisielt Llaqta de Machupicchu, bosetningen Machu Picchu.

2430 m

høyde, på et skar mellom to fjelltopper

32 592 ha

vernet historisk helligdom

700+

jordbruksterrasser

1 542 350

besøkende i 2025

Ruinene ligger i regionen Cusco, rundt 75 km i luftlinje fra byen Cusco, høyt over Urubambadalen. Også tåkeskogen rundt er vernet, og derfor er Machu Picchu et av få steder på listen som er både kulturarv og naturarv.

Hvor ruinene ligger og hvordan rutene går, ser du i hvor ligger Machu Picchu.

På quechua betyr machu «gammel» og picchu «fjelltopp». Machu Picchu er altså «Det gamle fjellet», navnet på fjellet bak ruinene. Den spisse toppen på alle postkortene heter Huayna Picchu, «Det unge fjellet».

Inkaene selv brukte trolig et annet navn. Historikeren Donato Amado Gonzales og arkeologen Brian Bauer gikk i 2022 gjennom koloniale dokumenter og notatene til Bingham. Konklusjonen: byen het Picchu, og trolig Huayna Picchu.

• Et dokument fra 1568 nevner landsbyen Picchu som kongens eiendom.
• I 1588 ville innbyggere i Vilcabamba «tilbake til Huayna Picchu».
• Et atlas fra 1904, fra før Bingham, nevner ruinene av inkalandsbyen Huayna Picchu.

Navnet Machu Picchu festet seg først etter artiklene til Bingham fra 1911. Ingen har planer om å endre det.

I flere tiår sto det 1450 i alle bøker. Årstallet kommer fra spanske krøniker, som den amerikanske historikeren John Rowe brukte i 1945 til å lage en tidslinje over inkakongene.

I 2021 publiserte Richard Burgers gruppe ved Yale i tidsskriftet Antiquity 26 dateringer med karbon 14 av bein og tenner fra fire gravplasser rundt ruinene. Resultatet: Machu Picchu var bebodd uten avbrudd fra rundt 1420 til 1530, minst tjue år tidligere enn man trodde.

Hvor lenge selve byggingen tok, vet ingen. Det ofte gjentatte «5000 arbeidere i 20 år» har ingen kilde. Det sikre er at deler av byen aldri ble ferdige: her står et uferdig tempel.

Machu Picchu ble bygget for inkakongen Pachacuti (Pachacuti Inca Yupanqui), som gjorde det lille riket rundt Cusco til et imperium. Beviset er en jordsak fra 1568: der hørte jordene i Picchu til «Inga Yupangui», altså Pachacuti.

Rowe, som fant dokumentet, så derfor Picchu som kongens private gods og ikke et statlig anlegg. Et sted der hoffet holdt til i perioder, og samtidig et minnesmerke over erobringen av nedre Urubambadal.

Arbeidet ble gjort av undersåtter gjennom mit’a, inkaenes skatt betalt i arbeid. De som bodde der fast, var tjenestefolk for kongeslekten, ikke adel.

Andre teorier

• Hellig senter. Antropologen Johan Reinhard knytter byens plassering til de hellige fjellene, apu.
• Pilegrimsmål. Den italienske arkeoastronomen Giulio Magli ser byen som et mål for pilegrimer.
• Inkaenes tapte by Vilcabamba. Det trodde Bingham. Feil: Vilcabamba er Espíritu Pampa, langt mot vest.

I dag kombinerer de fleste forskere de to første: et kongelig gods med en sterk religiøs rolle.

Med granitt hogd på stedet, uten mørtel. Steinbruddet ligger fortsatt midt i ruinene. Templene fikk murer av perfekt tilpassede blokker, vanlige hus enklere murverk av mindre stein.

Det meste av arbeidet ser du ikke. Ingeniøren Kenneth Wright, som har studert Machu Picchu siden 1994, anslår at rundt 60 prosent av byggearbeidet ligger under bakken: i fundamenter og drenering. Det er et ekspertanslag, ikke en måling.

129

dreneringsutløp i byen

749 m

lang vannkanal fra kilden

16

steinfontener på rad

1960 mm

regn i året ifølge Wright

Med nesten to meter regn i året er det dreneringen, ikke murene, som redder byen. «Machu Picchu har stått i fem hundre år takket være god drenering», sier Wright. Terrassene holder først og fremst skråningen på plass.

Og de «dansende steinene» som faller på plass igjen ved jordskjelv? Byen ligger mellom to forkastninger, og murer uten mørtel tåler rystelser godt, men ingen seismisk studie har bevist historien. Fuger der «ikke engang et bankkort kommer inn» finnes bare i de fineste byggene.

I høysesongen, når kongen var der, bodde 500 til 750 mennesker i byen. Resten av året ble noen hundre faste tjenere igjen. Det er arkeologenes anslag, ikke en folketelling.

En studie av dna fra 2023 (Science Advances) undersøkte 34 personer som var gravlagt rundt ruinene. Overraskelsen: de kom fra hele riket, fra kysten, fra fjellene og fra Amazonas. Omtrent en tredjedel hadde tydelige røtter i Amazonas.

De var yanaconas, livslange tjenere for kongeslekten, og aclla, utvalgte kvinner. De kom alene, ikke som familier. Her stiftet de familie, og her ble de gravlagt, i grunne graver i huler og under berg.

Fordi riket som holdt godset i gang, falt. Dateringene slutter rundt 1530. Det vanlige livet tok slutt rundt 1540, og i 1572 var byen helt tom.

• Borgerkrig om tronen mellom brødrene Huáscar og Atahualpa.
• Den spanske erobringen fra 1532.
• Epidemier av europeiske sykdommer som kopper, fra rundt 1520. At de avfolket akkurat Machu Picchu, er en hypotese uten direkte bevis.

En seiglivet myte sier at spanjolene aldri kjente til Machu Picchu. Feil: Picchu står i dokumenter fra 1568 og 1588. Spanjolene ødela eller bygde bare aldri om stedet, og derfor står det fortsatt.

Amerikaneren Hiram Bingham fra Yale nådde Machu Picchu 24. juli 1911 og gjorde stedet verdensberømt. Men han var ikke først. Bonden Melchor Arteaga tok ham med opp for en sølvsol.

• Oppe på toppen bodde to bondefamilier, Richarte og Álvarez, som dyrket inkaenes terrasser. En gutt fra familiene viste Bingham rundt.
• I 1902 hadde bonden Agustín Lizárraga fra Cusco allerede vært der. Bingham fant navnet hans skrevet med kull på en mur i Tempelet med de tre vinduene.
• Et kart fra 1874 av Herman Göhring kaller allerede toppene «Macchu Picchu» og «Huaina Picchu».

Yales ekspedisjoner i 1912 og 1914 til 1915 tok funnene med til USA. Etter en rettssak ga Yale i 2011 og 2012 tilbake hele 46 635 gjenstander og fragmenter. De 366 fineste vises på Museo Machu Picchu i Casa Concha i Cusco.

I dag bærer luksustoget til Machu Picchu navnet til Bingham. Du reiser med det på turen vår med toget Hiram Bingham.

De fleste templene står rundt Den hellige plassen i den øvre delen av byen. Funksjonen deres er arkeologenes tolkning, for inkaene hadde ikke skrift. Bare Soltempelet er grundig undersøkt som observatorium.

Pass deg for guidenes standardhistorier. At de tre vinduene viser inkaenes tre verdener, har ingen kilde. Du går rundt i ruinene med en autorisert guide, én per åtte besøkende, så spør gjerne.

Inkariket het Tawantinsuyu, «de fire forente delene», og hovedstaden var Cusco. På sitt største strakte riket seg fra sør i dagens Colombia til midten av Chile og nordvest i Argentina.

Den store utvidelsen begynte under Pachacuti, ifølge den klassiske tidslinjen fra 1438. De nye dateringene av Machu Picchu tyder på at han kom til makten tidligere. Riket falt mellom tilfangetakelsen av Atahualpa i Cajamarca i 1532 og henrettelsen av den siste kongen, Túpac Amaru, i 1572.

Bildet forklarer hvorfor Machu Picchu overlevde. I Cusco bygde spanjolene kirker oppå inkaenes murer. Et privat gods i en dal langt fra hovedveiene trengte ingen, så det fikk stå.

• 8. januar 1981: Peru oppretter Machu Picchus historiske helligdom, 32 592 ha.
• Desember 1983: UNESCO setter den på verdensarvlisten, som både kulturarv og naturarv.
• 7. juli 2007: i Lisboa blir Machu Picchu et av verdens sju nye underverker.

En vanlig feil: de sju nye underverkene har ingenting med UNESCO å gjøre. Det var en avstemning arrangert av den private stiftelsen New7Wonders, og UNESCO tok tydelig avstand. Det reelle vernet kommer fra verdensarvstatusen fra 1983.

Fakta som holder

• Kilden som inkaene ledet vannet fra, gir fortsatt vann til fontenene.
• Rekordåret var 2019 med 1 585 262 besøkende. I 2026 får 4500 komme inn per dag, 5600 i høysesongen.
• Familiene Richarte og Álvarez dyrket inkaterrassene ennå i 1911.
• Inkaenes murer har stått i over 500 år mellom to forkastninger.

Myter